Prosessen med frivillig vern

Skogeier styrer selv prosessen med frivillig vern. Er man ikke fornøyd med utfallet kan man når som helst trekke seg. Alle kostnader med tilrettelegging, registreringer, erstatningsberegninger og andre avklaringen, blir dekket av staten og er gratis for skogeier.
I prosessen med frivillig vern kan skogeiers rettigheter ivaretas av en skogeierorganisasjon.

 

Skog-i-solnedgang_1024_YAY

Skogeier med bistand fra skogeierforening

Skogeierorganisasjoner kan bistå skogeiere som ønsker vurdering av områder for frivillig vern. Denne bistanden er kostnadsfri for grunneier og består blant annet av kartlegging, befaring, taksering, rådgivning, myndighetskontakt og forhandlinger om erstatning og utforming av verneforskrift. Skogeierorganisasjonene sin oppgave er å legge til rette og være på skogeiers side i verneprosessen, mens det er skogeier selv som bestemmer om det er ønskelig med en vurdering om frivillg vern, evt. godkjenner tilbudet til vernemyndighetene og inngår en avtale om frivillig vern.

 

Frivillig vern er helt frivillig og skogeier kan si stopp når som helst i prosessen fram til man evt. godkjenner et tilbud og inngår avtale om frivillig vern.

 

Paragraf-tast_1024_YAY

Fylkesmannens miljøvernavdeling

Fylkesmannens miljøvernavdeling er ansvarlig for å påse at tilbudte skogområder inneholder verneverdige områder og at de har en rasjonell avgrensning. Arbeidet med en verneforskrift som skal regulere hva som vil være tillatt og forbudt i et framtid verneområde (naturreservat) er det også Fylkesmannen som har ansvaret for. I prosessen med verneforskrift er det veldig viktig at skogeier kan få kompetent bistand slik at innskrenkningene i eiendomsretten ikke blir større enn nødvendig. Dette betyr at Fylkesmannen og skogeier/skogeierforening i fellesskap må finne hensiktsmessige løsninger som ivaretar skogeieres behov for framtidig bruk av området, samtidig som dette ikke kommer i konflikt med verneformålet.

 

En del av betingelsene i avtalen om frivillig vern som skogeier inngår med myndighetene er kartfestet avgrensning, økonomisk erstatning og forslag til verneforskrift. Forhandlinger om økonomisk erstatning for tilbydde arealer for frivillig vern gjennomføres mellom statens skogsakkyndig og den aktuelle skogeierorganisasjonen som bistår skogeier. Grunnlaget for disse forhandlingene er skogtakst, markedspriser på virke og forutsetninger basert på erstatningsrettslige prinsipper. I tillegg kan lokale eller eiendomsvise forhold spille inn. forhandlingsresultatet og erstatningen skall alltid godkjennes av skogeier, og det er skogeier selv som inngår avtale med staten ved Miljødirektoratet.

 

Hovedmomenter i prosessen med frivillig vern

1. Skogeier tilbyr aktuelt område for frivillig vern

2. Fylkesmannen vurderer verneverdiene. Miljøverdier kartlegges i felt om det virker interessant.

3. Fylkesmannen svarer JA, eller NEI.

4. Hvis JA: Aktuell avgrensning omforenes og kartlegges

5. Skoglige data genereres ved hjelp av eksisterende data, og/eller nyregistrering.

6. Befaringer gjennomføres i samarbeid med grunneier/grunneiersakkyndig.

7. Staten beregner og sender ut første erstatningstilbud.

8. Spesielle forutsetninger inkluderes og forhandlinger gjennomføres før nytt erstatningstilbud kommer

9. Førsteutkast til verneforskrift på høring hos involverte skogeiere

10. Verneforskrift på åpen høring

11. Endelig tilbud om vern med erstatningsbeløp, avgrensning og utkast til verneforskrift

12. Signert avtale sendes miljødirektoratet. (Rentene løper på erstatningsbeløpet fra signeringsdato.)

13. Endelig vedtak om vern fattes ved kongelig resolusjon og erstatning utbetales til grunneier

Påregnelig tidsperiode fra skogeier tilbyr et område til vernevedtak er halvannet til 2 år.