AKTUELLE OMRÅDER

Foto: © Kim Abel/Naturarkivet.no

Hvilke områder har verneverdi?

Det er særlig gammel skog som har verneverdi. Avhengig av boniteten i området vil gammel skog i seg selv ha verneverdi dersom det er over en viss størrelse:

  • Gammel skog på høy bonitet med større areal enn 100 dekar
  • Gammel skog på middels bonitet med større areal enn 500 dekar
  • Gammel skog på lav bonitet med større areal enn 1000 dekar

Dersom et område inneholder spesielle natur- og miljøkvaliteter har det særlig verneverdi. I slike områder vil størrelsen på arealet ha lavere betydning for om området kan vernes eller ikke. Slike kvaliteter kan være:

  • Høy konsentrasjon av nøkkelbiotoper/livsmiljøer
  • Truede arter etter Norsk rødliste for arter
  • Truede naturtyper etter Rødlista for naturtyper
  • Prioriterte arter
  • Utvalgte naturtyper
  • Nasjonalt viktige naturtyper etter DN håndbok 13
  • Spesiell geologisk forekomst eller særskilt naturvitenskapelig verdi
Huldrestry er en sjelden truet art som opptrer i fuktig grandominert skog. Foto: Svein M. Søgnen
Huldrestry er en sjelden truet art som opptrer i fuktig grandominert skog. Foto: Svein M. Søgnen

Prioritering ved nye verneområder

I 2020 var 5 prosent av den norske skogen vernet, noe som betyr at Norge er halvveis til Stortingets mål om 10 prosent skogvern. I den forbindelse gjorde Miljødirektoratet en vurdering av hvilke skogtyper som ønskes prioritert for vern i årene fremover.

Generelt ønskes det mer vern av sørlig og lavereliggende skog, særlig i høydelaget 1-300 m.o.h. I tillegg til de generelle prioriteringene, har Miljødirektoratet laget en oversikt over hvilke skogtyper det ønskes mer vern av i ulike deler av landet de kommende årene. Miljødirektoratet presiserer at dette er de skogtypene det ønskes særlig fokus på, men at tilbud om vern av andre skogtyper også vil bli vurdert opp mot manglene i skogvernet. Miljødirektoratet oppgir også at kjente områder med høye verneverdier alltid er interessante for vern uavhengig av beliggenhet.

Troms, Finnmark, Nordland sør til Saltfjellet Trøndelag, Nordland nord til Saltfjellet Vestland, Rogaland, Møre og Romsdal Innlandet, Viken og Oslo Vestfold, Telemark, Agder
Sandfuruskog

x

x

Gammel kontinental furuskog

x

Kystfuruskog (regnskog)

x

Kalkskog

x

x

x

x

Raviner

x

x

Bekkekløfter

x

x

x

x

x

Boreal regnskog

x

Lavereliggende, høyproduktiv skog

x

x

x

Edellauvskog

x

x

Rik edellauvskog

x

Boreonemoral blandingsskog

x

x

Også gammel skog som grenser inntil eksisterende reservater kan ha verneverdi. Dette er fordi det etterstrebes større sammenhengende områder med produktiv skog i naturreservatene.

Mange av de ovenfornevnte natur- og miljøkvaliteter er registrert og kartfestet. I NIBIOs innsynsløsning Kilden kan man finne informasjon om nøkkelbiotoper, arter, naturtyper og verneområder. Eventuelt kan også NIBIOs løsning Gårdskart benyttes for å se egenskaper tilknyttet den enkelte eiendommen.

Dersom du er lurer på om din eiendom inneholder slike verdier, ta kontakt her!

Hva sier Stortinget om hva som bør vernes?

Under behandlingen av stortingsmeldingen «Natur for livet» vedtok Stortinget at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes. Målet ble satt under forutsetning av at dette skulle gjelde all skog, og at det skulle skje gjennom vern av offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog. Videre ble det under behandlingen av skogmeldingen «Verdier i vekst» understreket at vernet skal gjennomføres på en slik måte at det får minst mulige konsekvenser for avvirkningen og skognæringens bidrag til det grønne skiftet. Siden mye av den eldste skogen i Norge finnes på områder som er av svært marginal økonomisk betydning for skogbruket bør skog på slike arealer kunne vernes. Det ble også pekt på at det må stimuleres til vern av mindre områder som har høy økologisk verdi.