AVGRENSING AV NATURRESERVATET

Kartutsnittet er hentet fra Kilden

Hvordan bestemmes vernegrensa?

Et av de viktigste valgene skogeier må ta når han/hun vurderer vern av skog på sin eiendom er den geografiske avgrensingen av verneområdet. Avgrensningen angis på vernekartet. Vernekartet er en del av verneforskriften og angir området hvor verneforskriftens bestemmelser gjelder. Avgrensningen er også avgjørende for hvilken erstatning skogeier vil kunne få, og vil kunne ha betydning for fremtidig bruk av resten av eiendommen.

I Mørkvassjuvet naturreservat er eiendomsgrensene en naturlig del av avgrensing flere steder. Kartutsnittet er hentet fra Kilden.

Skogeierorganisasjonene kan bistå skogeier i å finne en hensiktsmessig avgrensing. I prosessen tas det stilling til følgende aspekter:

  • Skape gode landskapsrom slik at reservatet fanger opp hele miljøkvaliteten
  • Inkludere kantsoner
  • Ta hensyn til videre drift og bruk av eiendommen ved å legge vernegrensa slik at den ikke er til hinder for drifta
  • La grensa følge naturlige skiller i marka

Til syvende og sist er det skogeier som bestemmer hvor grensa skal gå. Dette er en viktig del av det frivillige vernet. Eiendomsstrukturen vi har i Norge gjør at et verneområde gjerne krysser flere eiendomsgrenser. I tilfeller der noen skogeiere ikke ønsker å være med på en verneprosess vil vernegrensa derfor følge eiendomsgrensene.

Dersom skogeier er usikker på hvor han/hun ønsker at grensa skal gå kan man uforme flere ulike alternativer før man sender tilbudet til Fylkesmannen. Skogeierorganisasjonene vil bistå skogeier med dette.

Hvordan merkes vernegrensa?

Når et verneområde er vedtatt vil vernemyndighetene stå for fysisk oppmerking av naturreservatet i felt. Arbeidet med oppmerkingen dekkes av Staten. Alle knekkpunkter blir merket med grensemerker i form av en aluminiumsplugg. I tillegg kan det bli satt opp informasjonsskilt eller -tavler der en sti går inn i et reservat.

Verneskilt fra Mørkgonga naturreservat på Krokskogen. Foto: © Kim Abel/Naturarkivet.no