OFTE
STILTE
SPØRSMÅL
Frivillig vern av skog er et godt alternativ dersom du har store og/eller mange miljø- og naturkvaliteter i skogen din. Disse fører gjerne med seg restriksjoner som gjør at du ikke kan drive normalt, lønnsomt skogbruk i området, og dermed går glipp av næringsinntekter. Har du store båndlagte arealer kan du ved frivillig vern få erstatning for skog som du ikke kunne drevet skogbruk i, fordi det i verdiberegningen gjøres lave fradrag for miljøhensyn. I tillegg er erstatningen skattefri for skogeier.
Stortinget peker på at frivillig vern av skog skal gjennomføres på en slik måte at det får minst mulige konsekvenser for skogbruket, og at mye av vernet bør kunne skje på arealer som ikke er økonomisk drivbare. Dersom du eier skog som av ulike årsaker gir lavt økonomisk utbytte kan denne være aktuell for vern og du kan få erstatningen for den.
Det er spesielt områder med høye natur- og miljøverdier som er attraktive for vern. For å sjekke om du har slike verdier i skogen din kan du søke opp eiendommen din i en innsynsløsning og skru på kartlagene som viser naturtyper, nøkkelbiotoper og artsregistreringer. Les mer om hvilke områder som er aktuelle for vern her.
Hvor lang tid prosessen tar avhenger av flere faktorer, blant annet om det er kjente verneverdier i området, hvor mange skogeiere som er involvert og tilgjengelige midler til erstatning. Dersom områdene må kartlegges, tar prosessen ofte 2-3 år fra oppstart til erstatningen er utbetalt. I områder med kjente naturverdier kan prosessen gjennomføres på under et år, men dette avhenger av når på året prosessen starter opp. Takst og befaringer må nemlig alltid utføres på barmark. Les mer om prosessen her.
Når du verner skogen din som naturreservat flyttes forvaltningen av skogen fra Skogbruksloven til Naturmangfoldloven. Alle naturreservater får sin egen forskrift som regulerer bruken av Verneområdet. Du beholder jakt-, fiske- og beiterettighetene i området, så lovverket knyttet til disse aktivitetene endres ikke. Verneforskriften kan likevel gi særskilte regler for hvordan disse aktivitetene skal drives. Les mer om dette her.
Når du verner skogen din mister du retten til å drive skogbruk der. Du kan derfor ikke hogge og fjerne trær eller annen vegetasjon i reservatet. I tillegg er alt dyreliv med unntak av jaktbart vilt og fisk vernet. Du kan altså fortsatt jakte, fiske og (normalt) drive beitevirksomhet i området, men dette må være nevnt i verneforskriften. Verneforskriften regulerer all bruk av området, så all aktivitet som skal drives må nevnes i denne. Bruk av motoriserte kjøretøy er forbudt (med noen unntak), og bruk av sykkel eller hest kan kun gjøres på merkede veier og stier. Les mer om hvilke aktiviteter du kan drive her.
Verneområdet avgrenses i kart, og forklares i verneforskriften. Ute i skogen merkes alle knekkpunkter langs vernegrensa med aluminiumsplugger. I tillegg kan det settes opp informasjonsskilt og -tavler i områder der det ferdes folk. Les mer om hvordan vernegrensa bestemmes her.
Hovedforskjellen mellom dagens ordning med frivillig vern og det tidligere tvagsvernet er at forhandlinger om avgrensing, erstatning og verneforskrift i dagens ordning foregår før det fattes vedtak om vern. Dermed har skogeieren en mye klarere rolle i verneprosessen i dag enn det de hadde før. Dette har ført til at det nesten ikke er konflikter mellom skogeier og vernemyndigheter, og at en større del av bevilgningen av midler til vern går til erstatningsutbetaling enn hva den gjorde før. Les mer om historien rundt ordningen med frivillig vern her.