Foto: © Kim Abel/Naturarkivet.no

En frivillig ordning mellom stat og skogeier

Frivillig skogvern er en ordning der skogeier selv tilbyr skogareal til vern. Dersom området har natur- og miljøkvaliteter som tilsier vern  og vernemyndighetene takker ja til tilbudet, kan området vernes som naturreservat etter naturmangfoldloven §37. Det vil da forhandles frem en avtale mellom skogeier og staten som inneholder avgrensing av området, verneforskrift som regulerer bruken av området og erstatning.

Sakkyndige fra skogeierorganisasjonene vil bistå skogeier i alle faser av verneprosessen og stå for kontakten med vernemyndighetene. Dersom skogeier ikke er fornøyd med utfallet kan han/hun når som helst trekke seg underveis i verneprosessen.

 

Hva betyr vernet?

Når et område vernes som naturreservat innebærer det vern av trærne, vegetasjonen og alt dyreliv i området. Normalt er jakt, fiske og høsting av bær og sopp likevel tillatt. Skogeier avstår retten til å drive skogbruk i naturreservatet, og vil derfor få erstatning for tapet av fremtidige inntekter knyttet til skogbruk i området. Skogeier beholder eiendomsretten, samt jakt- fiske og beiterettighetene i området. Eventuelle hytter eller setrer kan brukes og vedlikeholdes som før. Dersom det ligger eksisterende veier i området som vernes, vil bruk og vedlikehold av disse avklares i verneforskriften for området.

 

Hvilke lover og regler er gjeldene i naturreservatet?

Gjennom ordningen med frivillig vern av skog vernes området som naturreservat etter naturmangfoldloven §37. Forvaltningen av skogen flyttes fra skogbruksloven til naturmangfoldloven, og reguleres av verneforskriften. I verneforskriften finner man regler for skjøtsel i verneområdet. Saksbehandlingsregler tilknyttet verneprosessen og rett til erstatning for økonomisk tap er også omtalt her.

Jakt- og viltforvaltning i verneområdet utøves etter viltloven. Fiske utøves etter lov om laksefisk og innlandsfisk. Verneforskriften kan likevel fastsette noen unntak. Beite kan normalt utøves i samsvar med tradisjonell beiting.

Særskilte regler for hvert enkelt naturreservat fremgår av verneforskriften. Denne regulerer bruken av området. Dersom det ligger eksisterende veier i naturreservatet skal bruk og vedlikehold av disse spesifiseres i verneforskriften. Det samme gjelder tilretteleggingstiltak for jakt, fiske og friluftsliv, som for eksempel oppsetting av jakttårn eller rydding av stier.

All motorisert ferdsel er i utgangspunktet forbudt. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene omtales i verneforskriften, og omfatter blant annet nødvendig bruk av motorkjøretøy i forbindelse med uttransportering av felt storvilt eller skadde beitedyr. Bruk av sykkel eller hest er kun tillatt på eksisterende veier og stier.